The Lady of No Fear

Aung San Suu Kyi er en bemerkelsesverdig kvinne. Hun har uten tvil vært gjennom mye, og det er dette som gjør at jeg beundrer denne kvinnen. Jeg beundrer hennes evne til å fortsette, hun har mistet sin mann mot kreft, og har levd store deler av sitt voksne liv i husarrest for sitt arbeid og sine meninger. 


Noe av det som er mest imponerende om denne kvinnen er hennes evne til å holde seg gående og hvor uegoistisk hun er. Hun har gitt opp sitt liv som en husmor i et velfungerende samfunn for å kjempe for andre rettigheter. Hun setter folket sitt foran seg selv, og blir på den måten et slags ikon for  Burmesernes kamp for demokrati. Hennes tanke om at demokrati i Burma er mer verdt enn hennes egent liv er så solidarisk at jeg som en sosialist ikke kan gjøre annet enn å bøye meg i støvet.

Filmen "The Lady of No Fear" føler jeg filmatisk sett ikke sender det rette bildet til alle. Historien i seg selv skaper et godt bilde av  Aung San Suu Kyi, men filmatisk føler jeg ikke filmen sender budskapet den burde, du kan si det sånn at den ikke trykker på de empatiske knappene våres. Filmen er stort sett informativ og laget etter boken. Jeg føler ikke at Anne Gyrithe Bonnes klarer  å   engasjere publikumet og skape noe annet enn et firkantet bilde av Aung San Suu Kyi, og får ikke frem hvor sterk denne historien egentlig er.

DNBs George Clooney reklame.

I 2011 hadde DNB en reklame med George Clooney i hovedrollen. Reklamen veket mye oppsikt på grunn av Hollywood stjernens rolle i reklamen. Reklamen vant også Gullfisken for årets reklame i Norge.

 Reklamen tar handling på et luksushotell, hvor en nygift norsk kvinne har funnet lykken sammen med filmstjernen. Clooney viser fram et hus han har funnet på lillehammer, som har en sammenheng med DNB eiendomsmegling. Reklamen ender med, "noen har flaks her i livet" som selvfølgelig har en sammenheng med George Clooney og hans rikdom. Det hele rundes av med, "for oss andre kan det være lurt å spare litt" som har med boligsparing å gjøre, som er hovedpoenget i reklamen.

Gjenferd av Jo Nesbø

Harry Hole er tilbake i Oslo etter tre år i Hong Kong. En ung rusmisbruker er blitt skutt i brystet og drept, og drapsmannen er arrestert. Det ser ut til å være en opplagt sak. Et oppgjør mellom to narkomane, en uvesentlig hendelse ingen bryr seg om. Likevel er Harry tilbake i Oslo for personlig å etterforske saken. Gutten som er arrestert for drapet er nemlig Oleg Fauke; sønnen til Harrys store kjærlighet Rakel, og den eneste gutten som noen gang har kalt Harry for pappa.

Harry jakter på sannheten om hva som egentlig skjedde den ettermiddagen i juli da Gusto Hanssen ble drept. For å finne svaret må Harry skaffe seg oversikt over det nye rusmiljøet i Oslo, hvor alt dreier seg om det nye stoffet som omsettes på Plata. Stoffet kalles fiolin, og har satt omsetningen av heroin ut av spill. Fiolin er sterkere, men medfører færre overdosedødsfall, noe politikerne og allmennheten er svært fornøyd med. Bakmannen kalles Dubai, en skygge ingen har sett, men som allerede har fått et rykte på seg som får alle involverte i omsetningen av fiolin til å holde kjeft. Advarslene Harry mottar er tydelige: Hvis han ikke lar saken være i fred, kommer han til å dø.

Gjenferd er en sterk reise inn i Oslos tunge rusmiljø, en brutal og nådeløs virkelighet de fleste av oss bare ser bruddstykker av utenfra. Vi får innblikk i alle de involverte leddene av narkotikahandel og -misbruk. Smuglerne, bakmennene, politikerne, selgerne, brukerne og de pårørende veves alle inn i romanen, med sine historier og grunner til å være der de er. Hvem som tjener på andres elendighet, og hvordan elendigheten sprer seg. 

Spenningen er jevn fra første side fordi leseren både lurer på hvem som er morderen, og hva som er motivasjonen bak drapet.

 Det viktigste spørsmålet i romanen var for meg likevel:

 Hvor gikk det galt med Oleg Fauke?

Svaret får vi gradvis, gjennom den avdøde Gusto Hanssens siste tanker. Han ligger på gulvet i narkoreiret, skutt i brystet, og skal snart dø. Unggutten tenker tilbake på sitt eget liv, i de siste sekundene før han mister bevisstheten. Gustos fortelling er opprørende lesning. Han er fosterbarn, sjeldent vakker, og har klare antisosiale trekk. Han elsker ingen, men er en mester i å lese andres følelser. Innsikten bruker han til å ødelegge alle han kommer tett nok inn på, ved å manipulere, stjele og misbruke andres kjærlighet. Det nærmeste han kommer følelsen av kjærlighet i løpet av sitt korte liv, er rusen.

Dårlege skolar

Eg leiste ein artikkel om dårleg inneklima på skular på framtida.no av

Espen André Breivik

Og da slo det meg kor avhengig kommunane er av eigne inntekter,  kraftkommunane  har mykje høgare enn andre kommunar. Og skal det være sånn i Norge? I verdens rikaste land blir ikkje kommunane subsidiert nok til å vedlikehalde kommunale bygg, mens andre kommunar som sitt på høge inntekter frå kraftverk blir også subsidiert, sjølv om dei ikkje trenge pengane. Barn og unge får dårleg helse av slitte bygg, f eks mugg kan forårsake mange livsvarige skader og sjukdommar.

http://framtida.no/articles/37-kommunar-strauk-pa-inneklima

Kamillas "Bloggerfeil"

Jeg har akkurat lest Kamilla Systaddal innlegg på bloggen hennes og jeg har noen kommentarer til innlegget hennes.

Kamilla missliker det hun kaller "bloggerfeil", det syntes ikke jeg heller gjør bloggen noe interessant. Men jeg ser overhode ikke noe grunn til å legge seg opp i slike ting, om en blogger velger å bruke mye smilefjes, bruke ett annet skriftspråk enn sitt eget eller å kommentere sin egen blogg er noe vi andre bloggere skal bry oss om.

Bloggere må får lov til å ha bloggen sin som de selv ønsker. Om de velger å bruke smileys, eller om de vil kommentere sin egen blogg så er det deres valg. Om det gjør at få mennesker velger å lese deres blogg så er ikke det noe vi skal legge oss opp i. De må få lov til å ha bloggen på sin måte.

Første innlegg!

Vi fikk en liten oppgave hvor vi skulle skrive litt generelt om blogging bare for å komme i gang.

Etter at internettet har satt sitt preg på verden, har f eks blogger blitt lett tilgjengelige. Folk liker å lese om andres liv og interesser. Man finner ikke bare blogger om livet til folk, man finner også blogger om, alt fra strikking til sykling, og folk blir hektet. Det er mange gode tips og ideer man kan hente på en blogg. Vi er også ekstremt opptatt av hva andre driver med, sladder er noe vi ikke får nok av.